FRYME

Krye kam çue mbi tesha t'zeza

Që mblojshin dikur gjoksin tand

E m’duhet me djegë n'shi

Heshtjen qetësisht.

*

Pak e pak me dashuni

Tue mbledhë gurët e fundosun

Stinve t’harrueme

Me lanë gjamen e qiejve me zbritë

N' kafazin e duerve t’mia

Rrethue me driten e ditës s’mbrame.

*

E. Hila 28 Tetor 2010

Foto e Lec Neli

Heu bre ................ Po m'vjen keq

Fryme apo pafryme!

I ngusht e i errt fort paska ken kanveshtrimi n'at dekik sa rrfete i paske prit si shpresen.

Njaq shume ka ndikue te vete sa po due me thane.

Heu bre ................ ishalla s'jane perjetue vargjet e ksaj poezie. E n'qoft se s'jane perjetue prejmend athere kto vargje kane ndikue njaq shume te vet, sa m'bane me mendue se kane shpreh t'verteten n'mnyr teper binse, sa s'ka ma.

Me rrespekt
Lec Neli

Wow...

Wow... E fuqishme kjo poezi...